[KAVE=Lee Taerim reporter] Under en himmel som er helt annerledes enn Seoul, står det en ødelagt borgmur og et knust tårn midt i en endeløs slette. Navnet alene gir allerede en følelse av usikkerhet: Baroniet Frontiera. Naver Webtoon 'Den beste herregårdsdesigneren' skildrer kampen til en person som holder spade og tegning for å gjenopplive dette fallende herregården. Hovedpersonen Kim Su-ho er opprinnelig en jobbsøker som studerte sivilingeniør i Sør-Korea. Jaget av gjeld og med deltidsjobber for å overleve dag for dag, forsvinner han en natt som om han ble sugd inn i en fantasy-roman han leste til tidlig morgen. Som karakterene i japanske lettleste romaner som blir truffet av en lastebil og transportert til en annen verden, men i stedet for en lastebil, er det utmattelse før overarbeid. Når han våkner, finner han seg selv gjenopplivet i en verden fra romanen, og hans identitet er den problematiske sønnen av baronfamilien som snart vil gå under, 'Lloyd Frontiera'.
Lloyd var en bifigur i originalverket som tapte ansvaret for herregårdens fall og forsvant med storhet. Men nå er det Kim Su-ho, som har kunnskap om sivilingeniør og traumer fra eiendom i Sør-Korea, som har tatt plass i ham. Han vurderer raskt situasjonen. Herregården er overveldet av gjeld, jorden er ufruktbar, det er ingen talenter, og utenfra nærmer krig og politiske intriger seg. I henhold til originalhistorien vil denne herregården snart gå konkurs, og Lloyd vil dø i elendighet. Det er som å arve en småbedrift på randen av konkurs. Su-ho bestemmer seg for å endre tankegangen. "Hvis det skal gå galt, la oss i det minste planlegge det ordentlig en gang." Og han endrer snart konklusjonen. "Nei, la oss heller sørge for at det ikke går galt."
Webtoonen flyter deretter rundt Lloyds perspektiv som ser herregården som et 'utviklingsprosjekt'. Han begynner med å inspisere hele området og sjekker terrenget og vannressursene. I områder med høy flomrisiko designer han demninger og kanaler, og i jorden med lav landbruksproduktivitet innfører han irrigasjonssystemer og gjødsel. Scenene der han overfører grunnleggende prinsipper for moderne sivilingeniør som drenering, transport og avløpsdesign til kartet i en annen verden, føles som om man ser en bybyggingssimulator som SimCity eller Cities: Skylines rullet ut i tegneserieform. I scenen der han gir en briefing om fremtidens herregårdsstruktur med "Her er veien, her er vann- og avløpssystemet, der er markedet og skolen", får leseren naturlig til å tegne et 3D-kart i hodet. Som Google Earth, men i en middelalderfantasi-versjon.
Mennesker er infrastrukturen, fødselen av en fantasibyggeside
Kjernen i herregårdsdesign er mennesker. Lloyd begynner med å samle innbyggerne for konsultasjoner. Han justerer skattene for bøndene som er plaget av gjeld og skattepress, og lover håndverkerne som har mistet håpet en ny gate med verksteder. Som en startup-CEO som rekrutterer tidlige medlemmer. Samtidig trekker han inn den forlatte ridderen fra landet, som også er hovedpersonen i originalromanen, Javier, som sin livvakt og partner. Denne kombinasjonen er interessant. Javier, som opprinnelig var hovedpersonen i historien, blir nå en birolle og arbeidskraft i 'spin-off' av herregårdsdesign. Komedien som oppstår fra temperaturforskjellen mellom den alvorlige krigeren og herregårdsdesigneren som spruter ut kapitalistisk tankegang, er også en stor del av verket. Som forholdet mellom Nathan Drake og Sully i 'Uncharted', men i stedet for å lete etter skatter, finner de vann- og avløpssystemer.
Her tilføres også fantasyelementer. Lloyd henter en 'fantasiskapning' som bare kan håndteres av adelsfamilier, og setter den inn i stedet for sivilingeniørutstyr. 'Hamster-fantasiskapningen' som graver og komprimerer jorden (som en gravemaskin), 'slangen' som spiser jord og spytter ut armeringsjern (fantasiversjonen av en 3D-printer), 'flodhesten' som drikker vann og fungerer som en stor demning (et levende reservoar), og den enorme 'fuglen' som gir oversikt over byggeplassen (fantasiversjonen av en drone). Scenene som beskriver byggeplassen gir en merkelig glede som om man oversetter moderne byggeplasser med gravemaskiner, dumpere og betongblandere til fantasiverdenen. Prosessen der fantasiskapningene og innbyggerne sammen bygger broer, regulerer elver, og til og med lager ondol-hus og offentlige toaletter, er et av de mest representative synene i denne webtoonen. Det føles som å spille 'Minecraft' i overlevelsesmodus i gruppe.
Selvfølgelig er det ikke bare å designe herregården og bygge bygninger som er slutten på historien. Baroniet Frontiera er også en velsmakende bytte for nabolandene og adelen. Lloyd må rydde opp i korrupte tjenestemenn og adelsfamilier internt, og eksternt må han kjempe diplomatiske kamper mot de som invaderer for å se verdien av herregården. For å unngå krig åpner han veier, deler opp handelsområder, og noen ganger innfører han konseptet "fordelingsrett" for å omgjøre adelsmenns grådighet til eiendomsprodukter, noe som gir en merkelig følelse av lettelse mens det minner om utviklingsprosjekter i Sør-Korea. Det er som å anvende logikken fra gjenoppbyggingen i Gangnam på middelalderadel.
Etter hvert som historien utvikler seg, endres også Lloyds mål litt. I begynnelsen var drømmen å bli en 'lat adelsmann som bare lever godt'. En fantasiversjon av 'fire-folk'. Så han måtte redde herregården. Men mens han faktisk redder folk og bygger byen, tar han ubevisst på seg ansvar. Hver gang han hører rapporter om at innbyggernes liv har blitt bedre, eller ser barn leke på skolegården, glir det en tung lettelse over ansiktet hans bak spøkene. Samtidig begynner krigssporene og gamle hemmeligheter som er igjen rundt herregården, samt kriser som ryster kontinentet, å avsløres sakte, og Frontiera-prosjektet utvides fra en enkel lokal utvikling til et prosjekt som endrer nasjonen og verden. Hvor langt og hvordan det vil utvides, er noe man må følge til slutten, så det er best å stoppe plottsammendraget her. For å oppsummere, 'Den beste herregårdsdesigneren' er en historie om en sivilingeniør som prøver å redde en fallende herregård og dermed omlegger strukturen i fantasyverdenen selv.
Idealist og forretningsmann... Hovedpersonen er elskverdig fordi han er en birolle!
'Den beste herregårdsdesigneren' bruker det vanlige utseendet til en annen verden, men gir en helt annen glede. Denne historien er kort sagt nærmere 'fantasi der man kjemper med tegninger i stedet for knyttnever'. I stedet for å slå ned monstre for å øke nivået, styrker man herregården ved å regulere elver, bygge broer, og designe vann- og avløpssystemer og sikkerhet. Infrastruktur i stedet for kampkraft, spade og tall i stedet for magiske sverd blir verktøyene som endrer verden. Som Gandhi i Civilization-serien som vinner med byplanlegging i stedet for atomvåpen.
I denne prosessen klarer forfatteren å gjøre emner som sivilingeniør, eiendom, administrasjon og politikk, som kan virke stive, overraskende enkle. Scenene der Lloyd brett ut tegningene og forklarer terreng, vannveier og veinett, føles som en tutorial i et bybyggingsspill. Bare å samle klipp som viser hvor trafikken er høy, hvor flomrisikoen er, og hvordan man skal plassere markeder, boliger og offentlige fasiliteter for å forbedre livskvaliteten til innbyggerne, kan bli en innføring i byplanlegging. Men selv om forklaringene er lange, blir det ikke kjedelig. Scener der fantasiskapningene løper rundt som tunge maskiner, og adelsmennene tror på reklameordene og står i kø, plasseres mellom, og gjør det faglige innholdet til naturlig humor og lettelse. Som å gjøre en TED-forelesning til en komedieshow.
Hovedpersonens karakter, Lloyd, er også interessant. Han er verken en idealist med sterk rettferdighetssans eller en åpenbar skurk. Som en sivilingeniør som mistet familien sin til eiendomssvindel i virkeligheten, vet han mer enn noen andre om strukturell vold. Derfor tror han sterkt på å gi innbyggerne trygge boliger og jobber, men for eksterne krefter forvandles han til en kald forretningsmann. Når han på forhandlingsbordet spør: "Ønsker du fordelingsrett eller passeringstillatelse?" og presenterer byttebetingelsene, blir leseren imponert over hvor presis hans beregning er, samtidig som de svakt kan føle den underliggende sinnet og traumet. Som om Bruce Wayne ble en eiendomsutvikler i stedet for Batman. Denne komplekse følelsen gjør at Lloyd fremstår som en ekte person, ikke bare en superhelt eller en godhjertet helt.
Bikarakterene har også roller som går utover funksjonen. Javier, som var hovedpersonen i originalromanen, blir i denne webtoonen omplassert som "en ung ridder med styrke, men lite samfunnserfaring". Han forstår ikke Lloyds byplanlegging i det hele tatt, men stoler på ham og holder ut. Forholdet mellom dem er mer som en tekniker som har ansvar for stedet og en plassjef som beskytter ham, enn 'hovedpersonen og livvakten'. Som forholdet mellom Sherlock Holmes og Watson, men anvendt på en byggeplass i stedet for etterforskning. I tillegg tilføres handelsmenn, håndverkere og innvandrere med forskjellige historier som samles i Frontiera, og viser det sosiologiske landskapet av "hvilke mennesker en godt designet by tiltrekker seg". Som Silicon Valley som tiltrekker seg talenter fra hele verden.
Oversettelse av sørkoreanernes eiendomstraumer til fantasi
Kunstverket og regien passer også godt med historiens retning. Luftbilder som ser ned på Frontiera, brede kutt som viser demninger, broer, markeder og boliger, er symbolene for dette verket. Scener som sammenligner det øde landskapet før utviklingen med byens utseende etter at infrastrukturen er lagt, lar leseren selv se hvor "effektiv denne designen er". Som et før- og etter-remodelleringsshow, men ikke for boliger, men for hele byen. Karakterenes ansiktsuttrykk er overdrevet, men detaljerte, og det er klart skilt mellom det sarkastiske smilet som vises til adelsmannen som kommer med kontrakten, det milde ansiktet som beroliger innbyggerne, og det gale blikket som bare vises for fienden.
Fremfor alt er grunnen til at denne webtoonen er elsket, at den oversetter de daglige erfaringene til koreanske lesere til fantasi. Frasene som 'perfekt transport, beste skolekrets, skogsnærhet, premium liv' virker kjent som om de er hentet direkte fra reklamer for leiligheter i virkeligheten. Forskjellen er at i denne historien er disse ordene ikke bare tomme eller overdrevne reklamer, men faktisk realisert. Lloyd tiltrekker seg adelsmenns midler med fordelingsrett som lokkemiddel, men investerer deretter pengene tilbake i å forbedre innbyggernes liv. Leseren, som alltid har vært i forbrukerens posisjon i virkeligheten, opplever for første gang perspektivet til "den som planlegger" i webtoonen og føler en merkelig tilfredsstillelse. Som å ha en guddommelig synsvinkel i Sims eller RollerCoaster Tycoon.
En veksthistorie for voksne: 'Fortellingen om gjenoppstandelse'
En annen ting å merke seg er at dette verket er nærmere en 'veksthistorie for voksne'. Vanligvis tenker man på veksthistorier som historier fra tenårene eller tidlig 20-årene, men 'Den beste herregårdsdesigneren' skildrer prosessen der en voksen som har mislyktes flere ganger, planlegger livet sitt på nytt. Kunnskap om sivilingeniør, samfunnserfaring og minner om fiasko blir Lloyds våpen. Når han skaffer jobber til innbyggerne, overbeviser dem om langsiktige investeringer i infrastruktur, og forhandler med politiske krefter, reflekterer det erfaringene til voksne lesere som har møtt motgang i selskaper og samfunn. Derfor kommer catharsisen fra dette verket ikke fra "hovedpersonen ble sterkere og vant", men fra "planlegging, design og jevnlig utførelse endret resultatene". Som 'Moneyball' endret baseball med statistikk, endrer denne webtoonen fantasi til ingeniørkunst.
Selvfølgelig er det ikke et perfekt verk. Etter hvert som historien skrider frem, utvides verden, og fokuset skifter fra detaljene i herregårdsdesign til krig, politikk og overnaturlige trusler. Noen lesere kan føle at moroa fra de tidlige 'byutviklingssimulatorene' reduseres i denne delen. Som om man plutselig bytter sjanger fra SimCity til StarCraft. I tillegg gir Lloyds utrolige designferdigheter og simuleringsferdigheter inntrykk av at kriser etter midten av historien løses relativt lett. Likevel, sett i sin helhet, er budskapet og strukturen i dette verket konsistent. Setningen "Det er design og utførelse som til slutt endrer verden" presses fra en liten enhet som en herregård til hele kontinentet.
Hvis leseren liker bybyggingsspill eller simuleringssjanger, vil de føle at de får 'følelsen av å overlevere designene selv' når de ser dette verket. Når man følger prosessen der veier, broer, markeder og skoler fullføres, oppdager man seg selv som venter på neste episode mens man tegner fremtidskartet for Frontiera i hodet. Anbefales for de som likte SimCity, Cities: Skylines, og Animal Crossing.
Det vil være en frisk motgift for lesere som er lei av typisk sverd- og magi-fantasi. I stedet for å slå drager, graver man dreneringskanaler, i stedet for å beseire demonlorden, legger man vann- og avløpssystemer, og i stedet for å oppgradere nivået, øker man BNP i fantasien. Hvis denne subversjonen virker interessant, er dette verket for deg.
Til slutt, hvis leseren noen gang har tenkt: 'Jeg vil gjerne rive alt ned og starte på nytt', kan de finne tung trøst i Lloyds kamp. Å tegne tegninger og samle folk for å åpne veier under de verste forholdene, føles som en historie i fantasi, men også som en realistisk selvutviklingshistorie for voksne. Når man legger fra seg dette verket, vil man kanskje ikke kunne designe en herregård med en gang, men i det minste vil ønsket om å designe strukturen i sitt eget liv stige opp.
Og man vil bli fylt med gleden av å tenke: 'Kanskje jeg også kan gjenoppbygge min egen Frontiera?'. Denne absurde, men overbevisende fantasien om at man kan endre verden med en spade, vil gjøre mandag morgen litt annerledes for deg.
