Fornuft og rettferdighet

Kultur er som rennende vann; det strømmer til de laveste punktene, men danner til slutt et stort hav. Bølgen av 'Hallyu' som Sør-Korea har sendt ut i det 21. århundre, har nå begynt å sprenge det vestlige kulturhegemoniet og hevet perifere språk til verdens mainstream.

Tallene er kalde, men ærlige. Det koreanske språklæringsmarkedet er 7,2 milliarder dollar, K-GAMEs eksportinntekt er 5,1 milliarder dollar. Dette er ikke lenger en midlertidig 'fenomen', men en solid 'industri'. Men når vi graver dypere bak denne glitrende festivalen, møter vi en merkelig ubalanse. Industrien sprintet mot 'supergapet', mens mediene som formidler dette fortsatt vandrer i 'sluket for sladder', en trist realitet.

I noen medier, som kalles 'der søppel gjærer', er oppførselen blant den globale fandom en krise for journalistikk, men samtidig en forretningsmulighet. Måten å tigge om trafikk gjennom usikre rykter og voyeuristiske blikk på idolenes privatliv har nå nådd sine grenser.

Kapitalet er redd. Og det er kaldt. Vil CEOene til Chanel, Samsung og Hyundai ønske å plassere merkevaren sin logo ved siden av en skandaleartikkel? 'Merkevaresikkerhet' er den første prinsippet i moderne markedsføring.

Her er KAVE (K-WAVE) sin filosofi om 'Gossip Rejection' ikke bare en enkel moralsk erklæring. Det er en høyverdig økonomisk strategi som sier "Vi vil selge signaler, ikke støy." Mens andre tjener småpenger på å selge avfall, er planen å bygge tillitskapital ved å selge renset drikkevann. Autoritet oppnås først når man går inn gjennom den smale døren som andre ikke tar.

KAVEs driftsstrategi minner om Janus fra romersk mytologi. To ansikter som ser mot forskjellige steder, men som til slutt er koblet sammen med én kropp. Det er nettopp 'dobbel sporarkitektur'.

Den ene siden av ansiktet smiler mot 'publikummet'. K-POP, K-SCREEN, K-STORY og de andre åtte vertikalene er et gigantisk svart hull som suger til seg massene. Men innholdet her er ikke overfladisk. Det analyserer estetikk av 'IP flywheel' der 'Sanae Match' utvikler seg fra webroman til drama, og deretter til webtoon, og øker verdien. Det er et R&D-senter som gir fansen dybden av 'fandom' og skaperne 'inspirasjon'.

Den andre siden av ansiktet sender et kaldt blikk mot 'kapitalen (økonomi)'. 'K-ØKONOMI'-seksjonen er utelukkende skrevet på forretningsspråk. Den analyserer Hybe sin eierkonflikt som en 'styringsrisiko' snarere enn en følelsesmessig kamp, og tolker CJs KCON-sponsing som en 'logistikknettverksutvidelsesstrategi'. Dette er en intelligensrapport som beslutningstakere i selskaper (C-Suite) bør lese med morgenkaffen.

Å bearbeide jorden med populær trafikk og så frøene av forretningsinnsikt for å høste fruktene av høy verdi. Dette er essensen av økosystemet som KAVE skaper.

Spesielt bemerkelsesverdig er fremhevingen av 'Den stille giganten (The Silent Giant)', K-GAME, som har vært i medienes skygge. Hvis K-POP er ansiktet til hallyu, er K-GAME lommeboken til hallyu. Å sette denne enorme industrien, som står for halvparten av den totale inntekten fra innholds eksport, i front er en ambisiøs erklæring fra KAVE om å omfatte 'teknologi' og 'industri' utover underholdning.

Videre er K-MEDICAL og K-ART kronen på verket som fullfører plattformens 'klasse'. Det går utover enkel skjønnhetsreising ved å belyse Koreas kreftbehandlingsteknologi og robotkirurgi, og sporer prosessen der Dansaekhwa har blitt en blå chip i det globale kunstmarkedet. Dette hever nivået på leserne som søker KAVE, og blir et 'rødt teppe' som tiltrekker seg high-end annonsører som luksusmerker og privatbank (PB).

Til slutt avhenger medienes fremtid ikke av 'hva som skal legges til', men av 'hva som skal fjernes'. I informasjonsflommen lengter leserne nå etter 'raffinerte innsikter'.

Vår eksperiment er interessant fordi vi har satt 'verdighet' som en nøkkelvariabel i forretningsmodellen. Vi har kastet bort sladder og valgt analyse. Vi har fjernet støy og valgt essensen. I et grumsete hav der søppel gjærer, prøver KAVE å navigere en ny rute kalt 'tillit' på en gigantisk bølge.