På dødens linje i ledelse er det et valg som avgjør CEOens liv og død. Det er nettopp egeninteresse (利己) og altruisme (利他)! Det høres enkelt ut. Å jobbe for andre mens man også tar hensyn til sin egen fordel og justerer det passende for å dedikere seg til ledelse. Men dyd av måtehold, også ofte kalt 'yudori', er ikke anvendelig på CEOens ledelseslinje. Enten det er bedriftens identitet, ideologi, forretningsmodell eller pipeline, er alt annet sekundært, og den klare utløseren (trigger) som avslører lys og mørke i CEOens ledelse er å bøye seg for tanken om egeninteresse og altruisme.
Mennesket, som er en ufullkommen skapning, trenger alltid noe å fylle det tomme glasset med, enten det er religion eller ideologi, og vi blir slaver av dem. CEOer er ikke unntak. Handlingen av ledelse kan heller ikke lett drives kun med menneskelig ufullkommen kontroll. Derfor er det behov for ledelsesideologi, og store CEOers selvbiografier selges som varmt hvetebrød. Den viktigste utløseren blant dem er nettopp 'valget' foran de to veiene til egeninteresse og altruisme.
Hva er egeninteresse? Den leksikalske definisjonen er "å bare søke sin egen fordel". Selvfølgelig finnes det ikke 100% egeninteresserte CEOer, og som smør som er godt smurt, kan de fleste vellykkede CEOer uttrykke sin ledelsesideologi elegant ved å bruke et praktisk konsept av 60:40-forholdet eller 'før egeninteresse, deretter ansatte'. Men essensen er ikke så enkel.
Den viktige sannheten er at det gyldne forholdet 50:50 absolutt ikke kan eksistere. Mennesket, som Buddha sa, er sammensatt av konflikten og harmonien mellom 'det sanne jeg' og 'ego', og avhengig av hvilken vei man lener seg mot, kan man bli et samvittighetsfullt menneske eller en uetisk kriminell. Noen ganger kan man, som Siddhartha, nå nirvana som 100% det sanne jeg.
Men de fleste vanlige mennesker kan stå overfor vekten av 50.0000000000000001% og 49.999999999999999999% og gjøre enten en egoistisk eller altruistisk valg. Det samme gjelder for CEOens ledelse.
Hvem er ledelsen for? Hva er ledelsen for? Hvem er til syvende og sist målet for denne ledelsen? De ovennevnte spørsmålene er absolutt ikke filosofiske spørsmål. Det er en ekstremt konkret spørsmål som handler om arbeidstakerens livsopphold. Jeg beklager at det er for akademisk, men jeg ber om forståelse for at det er en pyntet formulering som smarte CEOer kan høre uten å bli fornærmet, og jeg vil stille ett spørsmål.
Ofren til de små for de store er bare et grunnleggende valg, som i et kapittel om mengder i 'matematikkens grunnprinsipper', og selvfølgelig er ofrene til de små en rite for store CEOer. Problemet er hva din 'store' er. For eksempel, når selskapet trenger omstrukturering for å overleve, må man noen ganger kaldt kutte ned på forsørgere med barn som henger på dem. Men for å overleve? For selskapets bærekraft og velstand? Hva er bærekraften og velstanden for? Er det et middel for å øke verdien av eierfamilien som er like verdiløs som appelsinskall? Er det for den nødvendige industrien som bidrar til nasjonaløkonomien? Er det en slags donasjon til samfunnet som et sosialt foretak?
Hvis du er CEO, trenger du en klar definisjon av disse konseptene. Enkelt sagt, hva leder du for? Legg bort den metafysiske 'snakkingen' om 'egeninteresse eller altruisme', og hva leder du for? Er det nærmere 'egoisme' eller 'altruisme'? Nå er det bare ditt ærlige svar som gjenstår.
La meg utdype det litt mer. Den vellykkede svindleren og den mislykkede entreprenørånden. Er ditt valg det første eller det andre? Som du vet, tar kapitalismens mekanisme ikke hensyn til de kvalitative aspektene ved vellykkede svindlere og mislykkede entreprenørånder. Derfor kan en vellykket svindler bli vurdert som en 'oppgavefullfører' under kapitalismens mekanisme.
Men kapitalisme er bare definisjonen av tanker skapt av menneskets hjerne. Bør ikke mennesker være menneskelige? Og det som mest tydelig viser menneskelighet, er å velge 'altruisme' ved veiskillet mellom egeninteresse og 'altruisme'.
Så... svaret har blitt enklere. Skal du leve som en 'avatar' som har fullført oppgaven vellykket i kapitalismens mekanisme? Eller skal du ta den 'smale veien' som Jesus uttrykte menneskelighet? Dette er det absolutte spørsmålet som vil avgjøre lys og mørke i din virksomhet. Enten din virksomhet blomstrer eller snur verden på hodet, husk bare. Var ditt valg 'den smale veien'? Var du 'den vellykkede karakteren som fullførte oppdraget' i kapitalismen?
Svaret ligger i deg.
