Når man åpner øynene, har krigen allerede begynt. Dramaet 'Krigen mellom Goryeo og Khitan' åpner ikke med prosessen der kongen og hans ministre forbereder krigen, men ser direkte på ansiktene til karakterene som i realiteten er "allerede kastet inn i en tapt situasjon". Mokjong, som ble kronet som en marionett under tyranniet til Cheonchutaehu og Kim Chiyang, og Wang Sun, som uventet ble keiser etter ham, er karakterer som senere blir Hyunjong. I øynene til den unge keiseren, som ikke engang er tjue år gammel, ser hoffpolitikken ut som et komplisert sjakkbrett, eller snarere som et sjakkbrett uten kjennskap til reglene, og han har ingen som kan beskytte ham eller et pålitelig grunnlag. Nyheten om at Khitans 400 000 soldater invaderer, faller som en bombe foran Hyunjong.
Ministerne er alle redde og holder munn. "La oss unngå krig, la oss opprettholde ansikt gjennom forhandlinger, la oss forlate Kaegyeong og trekke sørover" er meninger som strømmer inn som et fossefall. I det øyeblikket ordene "For å redde livet må vi forlate folket" dekker det kongelige møtet, er det bare én person som hever stemmen i motsatt retning. Den gamle litteraten, Gang Gam-chan, som bare har vandret rundt i grenselandene. Han hevder at "ingen vil beskytte et land som kongen har forlatt" og insisterer på at de må forsvare Kaegyeong og kjempe mot Khitan. Som kapteinen som er den eneste som roper "Ikke forlat skipet!" på et forlist skip. Til tross for å bli møtt med mange misbilligende blikk, satser han på logikk og tro. I dette øyeblikket definerer dramaet nøyaktig forholdet mellom kongen og statsministeren som vil følge. Den redde unge keiseren og den gamle ministeren som holder munn ved hans side.
Selv etter den første invasjonen, mens Goryeo vanskelig oppnår våpenhvile med Khitan og søker fred, er det indre forholdet anstrengt. Med Gyunghos statskupp endres kongen, og det er en subtil spenning mellom Cheonchutaehu og Kim Chiyang, Gyungho som har militær makt, og den nye keiseren Hyunjong. I motsetning til den vanlige 'biografien om den store helten' som man ofte ser i historiske dramaer, er begynnelsen på dette dramaet, kort sagt, en tid der "luften i et land er kaotisk, nær en kollaps av regjeringen". Prosessen med avsettelsen av Mokjong, Gyunghos opprør, og nedgangen til Cheonchutaehu er raskt over, men det som gjenstår er bare ødelagt tillit og frykt. Over dette kommer krigen.
Når den andre invasjonen av Yeoyeo-krigen begynner for alvor, endres tonen på skjermen dramatisk. Bølgene av Khitan-kavaleriet som strømmer mot Kaegyeong, soldatene som rir og kaster opp støv, de brennende bymurene og folket som hastig flykter. Dramaet minner gjentatte ganger og utholdende om at krig ikke er en glitrende scene for noen få helter, men en katastrofe som ødelegger livene til mange anonyme mennesker. Skal de forsvare Kaegyeong eller forlate det? I denne kryssveien velger Hyunjong til slutt å trekke seg tilbake med folket og hoffet. Dette valget blir et sår og en oppgave som forblir i hans hjerte, en forbannelse som følger ham. Gang Gam-chan forlater ikke keiseren. Selv om noen ser på det å følge den flyktende kongen som feigt, analyserer han situasjonen kaldt og tror at 'krig redder ikke kongen, men redder landet'.
Når de når den tredje invasjonen, konvergerer historien mot slaget ved Gyuju. I denne prosessen kaller dramaet frem generalene fra ulike deler av Goryeo. Generalene som har kjempet hardt mot Khitan ved grensen, lokale aristokrater, litterater som er i konflikt mellom forhandlings- og hardlinjemenn, og de som prøver å sikre sine egne interesser selv i krig. Gang Gam-chan mobiliserer alle strategier, diplomati, overtalelse og trusler for å samle tropper i denne komplekse situasjonen. Han blir ikke bare fremstilt som en 'generalen som kommer til deg bare ved å stå stille', men som en strateg som kjemper i frontlinjen av politikken.
Krig er ikke bare en glitrende historie
Det interessante med dette dramaet er at det investerer enormt med tid i 'scenene der krigen forberedes', like mye som i kampene. Hyunjong som gir ordre om mobilisering av tropper, scenene der han trøster folket som er utmattet av hungersnød og flukt, og byråkratene som løper rundt dag og natt for å sikre mat, hester og piler. Slaget ved Gyuju presenteres som resultatet av hele denne prosessen. Selv om vi allerede vet hvordan krigen ender fra historiebøkene, fokuserer dramaet på karakterenes psykologiske tilstand og valg på vei mot den konklusjonen. Derfor er pusten frem til slaget ved Gyuju lang og tung. Som en maratonløper som drar på seg tyngre bein 5 km før målstreken. Hvem som overlever og hvem som faller, er best å følge med på dramaet. Dette verket tillater ikke "å være avslappet med en historie man allerede kjenner", og bygger opp spenningen i hver scene.
La oss nå analysere verkets kunstneriske verdi. 'Krigen mellom Goryeo og Khitan' gjenoppliver storskalafølelsen av et ordentlig krigsdrama, som en spesialproduksjon for KBS 50-årsjubileum. Den består av totalt 32 episoder og fokuserer intensivt på den andre og tredje Yeoyeo-krigen som Goryeo og Khitan kjempet i løpet av 26 år. Selv om hendelsene allerede har blitt berørt i flere andre historiske dramaer, hever dette dramaet selve krigen til tittelen og graver dypt i "hvordan krigen forvandler mennesker og nasjoner".
Regissørens styrke kommer fra å balansere kamp, politikk og liv. I storslåtte kamp scener som slaget ved Gyuju, bruker de CGI, sett og statister for å overbevisende vise mengden av tropper, terrengvariabler og strategiens effektivitet. Scener med hester som galopperer, formasjoner som utspiller seg ved å krysse bakker og elver, taktikker som trekker ut tiden for å utmatte fienden og overraske dem bakfra. Kampen er ikke bare en enkel ildkraftkonkurranse, men en kamp som krever hodebruk, som en langvarig spill som ligner mer på Go enn sjakk. Samtidig viser det "de som har krigen som en del av hverdagen" ved å krysse mellom hoffet, regjeringen, flyktningene, landsbyene, kontorene og husene. Takket være denne rytmen, til tross for mange krigsscener, er trettheten relativt mindre. Som en ballett som av og til blander inn en ballade i en heavy metal-konsert.
Manus sporer karakterenes psykologiske tilstand ganske subtilt. Hyunjong er i begynnelsen en ung hersker som er drevet av frykt og skyldfølelse. Men gjennom flukten og gjentatte kriger lærer han hva "kongens plass" er. I denne prosessen vokser han til å bli en karakter som kan ta mer realistiske og kalde valg. Som Stark-barna i 'Game of Thrones' som forandrer seg gjennom vinteren, blir Hyunjong også formet som hersker gjennom den harde vinteren av krig. Gang Gam-chan står ved hans side som en "voksen som sier det som må sies" uten å vakle. Forholdet mellom disse to utvides til å bli en lærer-elev, kamerat-relasjon som går utover det enkle forholdet mellom konge og minister. Spesielt når kongen prøver å ta beslutninger selv uten å overlate dem til ministeren, trår Gang Gam-chan stille til side for å sikre at beslutningen forblir kongens. Denne detaljen skaper den 'elegansen' som føles i dette dramaet.
Bikarakterene har også styrke. Karakterer som Gyungho, Cheonchutaehu og Kim Chiyang blir ikke forbrukt som enkle skurker. Deres maktbegjær, frykt og stahet for å opprettholde ordenen de tror på, kommer til syne. Det samme gjelder karakterene fra Khitan-siden. De blir ikke bare fremstilt som "inntrengere", men som subjekter med stolthet og selvrespekt som den sterkeste nasjonen. Takket være denne beskrivelsen ser krigen ikke ut som en binær kamp mellom godt og ondt, men som en konflikt mellom interesser og perspektiver.
Vil du oppleve smaken av K-tradisjonelt historisk drama?
En annen grunn til at seerne har vurdert dette dramaet høyt, er den gjenopprettede 'smaken av tradisjonelt historisk drama'. I motsetning til glitrende romantikk eller fantasimiljøer, fokuserer fortellingen på tung nasjonal historie og karakterenes moralske dilemmaer, som har blitt en truet art på de siste kringkastingene. 'Krigen mellom Goryeo og Khitan' fyller denne tørsten ved å sette krig, politikk, lederskap og ansvar i fokus. Som et resultat har verket og skuespillerne vunnet mange priser ved KBS 2023 skuespillerpriser.
Samtidig opprettholder dette verket en holdning om ikke å bli beruset av 'seierens narrativ'. Det er klart at Goryeo overvant Khitan, men dramaet gjentar de døde kroppene, ruinene og folkets lidelser som ble bygget opp etter denne seieren. Selv Gang Gam-chan ser ikke ut til å juble i seiersøyeblikket, men nærmer seg å se på sårene krigen har etterlatt. Som i 'Saving Private Ryan' eller '1917', fokuserer det mer på kostnadene ved krigen enn på seieren. Denne balansen stimulerer en rolig og moden patriotisme, forskjellig fra 'nasjonal stolthet'.
Det betyr ikke at det ikke er noen ulemper. Når man håndterer en omfattende tidsperiode og karakterer, kan de første episodene føles for kompliserte med hensyn til karakter- og maktstrukturen. For seere som ikke er vant til historiske dramaer, kan det ta tid å sortere "hvem som er på hvem sin side". Som når man så sesong 1 av 'Game of Thrones' og ble forvirret over å skille Stark, Lannister og Targaryen. I tillegg, på grunn av begrensede budsjetter, kan noen episoder vise begrensninger i CGI og sammensetning når de implementerer storslåtte kamp scener. Men for seere som fokuserer på karakterforhold og narrativ, vil disse tekniske begrensningene raskt bli mindre merkbare.
Til slutt, la oss tenke på hvem vi vil anbefale dette verket til. Først, for de som tidligere har likt tradisjonelle historiske dramaer som 'Tåren til dragen' eller 'Taejo Wang Geon', vil 'Krigen mellom Goryeo og Khitan' føles som en gledelig retur. Historien om kongen og statsministeren, ministerne og folket som kjemper og grunner fra sine respektive plasser, gir en ny opplevelse av en tid med både seier og nederlag.
Jeg vil også anbefale dette dramaet til de som er interessert i spørsmål om lederskap og ansvar. Hyunjongs vekst, Gang Gam-chans overbevisning, og Gyunghos og Cheonchutaehus fall, konvergerer alle til spørsmålet om "hvilke valg den som har makt tar". Selv om det er satt i krig, leses det til syvende og sist som en historie om holdningen til de som leder organisasjoner og samfunn. Det er mange øyeblikk der man tenker på vår nåværende politiske og sosiale virkelighet. Som Shakespeares historiske dramaer som metaforer for politikken i Elizabethansk tid.
Det er også et godt valg for de som syntes historien de lærte på skolen var for tørr. Den Yeoyeo-krigen som ble nevnt i en setning i læreboken, kommer til liv som en historie med konkrete ansikter, stemmer, svette og tårer. Etter å ha sett 'Krigen mellom Goryeo og Khitan', vil man kanskje få lyst til å åpne Goryeo-historien igjen. Og hvis det en dag kommer et annet historisk drama som tar for seg en annen tid, vil det være en standard for "lag det som dette verket". I den forstand er dette dramaet ikke bare et krigsdrama, men et verk som gir svar på hvor fremtidige koreanske historiske dramaer bør gå. Som 'Band of Brothers' satte en ny standard for krigsdramaer, setter 'Krigen mellom Goryeo og Khitan' et nytt benchmark for koreanske historiske dramaer.
