Under nattehimmelen, en billig pub blandet med lukten av blod og alkohol. I et øyeblikk mens han betjener gjester, husker Jeong So-i at han en gang ble kalt ‘Gwangma’ og at han er mannen som vil farge verden med blod. I det øyeblikket hvor minnene fra fortiden strømmer inn, forvrenges både tiden han har levd og tiden han skal gå videre. Naver webnovel av Yu Jin-seong, ‘Gwangma Gwaegwi’, starter nettopp her. Hva kan en gal mann gjøre når han vender tilbake til et tidspunkt før han ble gal? Og kan han kjempe for å ikke bli gal igjen, eller vil han denne gangen gjøre verden gal? Dette spørsmålet gjennomsyrer hele verket.
I sitt første liv var Jeong So-i allerede en skremmende skikkelse for verden. Ingen kunne matche hans kampferdigheter, hans uforutsigbare galskap, og de mange navnløse som falt for hans sverd. Men på slutten av det gale livet hans, var det han oppnådde nærmere tomhet enn seier. Jo mer han rystet verden, jo mer ble han selv knust. Når han åpner øynene igjen, holder han ikke en blodig sverd, men et bord med alkohol og en flaske. Han har returnert til den tiden da han jobbet i en liten pub før han virkelig trådte inn i martial arts-verdenen. I det øyeblikket han får tilbake en kropp som er nærmere det normale, begynner verket med en merkelig bitter humor og hans andre liv.
Ikke så vanlig ‘forbedring’
Men ‘det vanlige livet’ varer ikke lenge. Selve rommet av puben er allerede dypt knyttet til martial arts-verdenen. De fleste gjestene som kommer for å drikke er personer fra denne verden. Lærlinger fra kjente sekter, leiemordere som opererer i skyggene, og mestre hvis tilknytning er ukjent. Jeong So-i, i kroppen til Jeong So-i, håndterer deres behov, mens han med sansene han har opparbeidet i sitt første liv, leser deres pust og intensjoner. Scener der han kan vurdere hvor mye kampferdigheter de har bare ved å se på måten de snakker, går, og drikker, gjentar seg, og leseren får se martial arts-verdenen gjennom øynene til en som allerede har vært gal en gang.
Perspektivet i denne verden er også interessant. Det er ikke en tid hvor vi ser det velkjente systemet av sekter og skoler i martial arts, men en tid med kaos før dette. Hver makt er fortsatt sammenfiltret uten navn eller form, og grensen mellom magi og rettferdighet er ikke så klar som nå. Jeong So-i faller tilbake til denne overgangsperioden. Med retningen mot fremtiden som bare de som har levd et liv fullt ut kan forstå, krysser han mellom krefter og personer som nettopp begynner å ta form. I denne prosessen vil leseren se hvordan han legger til rette for det som senere vil bli ‘standardisert historie’.
Den viktigste konflikten begynner i Jeong So-is indre kamp. I sitt første liv ble han drevet av galskap og drepte mange, og til slutt falt han selv. Etter å ha blitt gjenfødt lever han med de minnene intakt. Derfor kan han bli enda mer brutal, eller motsatt, prøve å endre seg. Faktisk er han fortsatt skarp og brutal, men når han ser på de som har en skjevhet, kan han ikke lenger bare kutte dem ned som før. De som han tidligere ville ha drept uten å tenke, holder han nå nær og observerer. Selv om han vet at de kan forråde ham en dag, involverer han seg dypere og bygger relasjoner.
Den tidligere fienden blir nå ‘bror’?
Relasjonene mellom karakterene er også unike. Rundt Jeong So-i samles merkelige mestre fra magisk sekt, problematiske genier fra ulike sekter, og tilbaketrukne mestre som har lukket seg for verden og bare ser på naturen. De fleste av dem har en dårlig forbindelse med Jeong So-i fra hans første liv, eller de er personer han har møtt uten å vite deres navn. I dette livet møter han disse personene igjen. Men i stedet for å trekke sverdet som før, prøver han å lede dem i en ny retning. ‘De tre katastrofene’ som en dag vil etterlate seg et stort navn i historien, dukker også opp i denne fortellingen. Når de tre katastrofene som ryster verden viser seg, blir historien ikke bare en personlig soning, men en stor vendepunkt som endrer verdens form. Hvor dette vendepunktet fører, er noe leseren må oppdage ved å lese til slutten.
Etter hvert som verket skrider frem, går Jeong So-is kamp utover en enkel konfrontasjon. Han konfronterer hva slags valg han tok for å bli Gwangma, og hva atmosfæren og strukturen i den tiden han tok valget var. Han avviser ikke sin galskap som bare en ‘gal karakter’. Galskapen kan være et resultat av at verden har presset mennesker inn i en bestemt rolle. Derfor, i sitt andre liv, mens han dreper fiender, lytter han til historiene til de som har blitt hans fiender, og noen ganger redder han dem for å trekke dem til sin side. Prosessen der problematiske karakterer samles og danner en makt, som vil bli grunnlaget for å endre fremtidens historie, er en sjelden langsiktig plan innen sjangeren martial arts.
En utrolig skrivestil som overbeviser karakterene
Den største styrken i ‘Gwangma Gwaegwi’ er ikke bare at den har en regresjonsramme. Den tar en enhet som allerede er blitt konsumert utallige ganger, og kombinerer den med karakteren ‘Gwangma’ for å gi en helt annen nyanse. Mens de fleste regresjonshelter er nærmere kalde strategier som uanstrengt beregner effektivitet og gevinst, er Jeong So-i det stikk motsatte. Han vet mer enn noen annen, og har allerede vært på toppen av verden, men han lar seg fortsatt lett påvirke av følelser, blir sint og handler impulsivt. Merkelig nok blir denne impulsiviteten en stor drivkraft som beveger verden.
Denne impulsiviteten kombineres med Yu Jin-seongs unike stil og skaper overbevisningen av ‘galskap’. Jeong So-is indre monolog er ofte rotete og usammenhengende. I én setning er han sint, i den neste snakker han om tomhet, og deretter vurderer han restaurantmenyen. Dialogene og indre monologene som nesten direkte overfører bevissthetsstrømmen fortsetter, men problemet er at disse rotete tankene naturlig samles til en narrativ strøm over tid. Setninger som i begynnelsen ble kastet ut som merkelige vitser, får ny mening i andre halvdel når de knyttes til karakterens fortid, og leseren innser at ‘galskapens’ språk faktisk er bygget på en grundig plan.
Verdensbildet er også ganske ambisiøst blant koreanske martial arts webnoveller. Dette verket begrenser seg ikke til å dokumentere hendelser fra en bestemt tid, men viser opprinnelseshistorien til innstillinger som senere vil bli konsumert som ‘selvfølgelige forutsetninger’ i andre verk. Før klisjeer som gu fa il bang, magisk sekt, og rettferdighetens store krig har blitt fastsatt, skildrer det prosessen der noens valg og tilfeldigheter overlapper og blir en ‘konstant’. Det punktet der klisjeene som senere vil dukke opp i andre martial arts verk, føles som resultatet av sommerfugleffekten fra Jeong So-i og hans omgivelser, er det som gir dette verket sin sjarm. Jo mer leseren er vant til martial arts-klisjeer, jo mer ler og identifiserer de seg med det.
Kampbeskrivelsene er også litt annerledes. Mange webmartial arts viser kampkraft ved å liste opp nivåer og tall som ‘kampsport – indre energi – sverdkunst’, men ‘Gwangma Gwaegwi’ bruker nesten ikke slike kvantifiserte rangeringer. Hvem som er sterkere, avsløres ikke av treningsår eller nivånavn, men gjennom intensitet og psykologisk krigføring som kommer frem i scenene. Før Jeong So-i trekker sverdet, har allerede mange ord, uttrykk og atmosfæreforandringer bygget seg opp, så når kampen faktisk skjer, føles karakterenes over- og underlegenhet klart med bare noen få linjer med beskrivelse. Dermed leses kampene mer som en forlengelse av følelser og narrativ enn teknisk forklaring.
Men det betyr ikke at verket alltid opprettholder perfekt balanse. Siden det er et ganske langt verk, blir omfanget større i andre halvdel, mens historiene til birollene som ble bygget opp med omhu i første og midtre del, blir noe uklare. Karakterer med sine egne sår og ønsker gir et sterkt inntrykk i begynnelsen, men i den siste store kampen kan de gi inntrykk av å trekke seg tilbake som bakgrunn. Strukturen der narrativet samles rundt hovedpersonen og ‘de tre katastrofene’ er overbevisende, men det er klart at noen karakterer som leseren har investert følelser i, ikke får en tilstrekkelig avslutning.
En annen barriere er fortroligheten med sjangerens grammatikk. Dette verket er ikke spesielt vennlig mot nybegynnere i martial arts. Det forutsetter at leseren har en viss deling av terminologi og følelser som ofte dukker opp i koreanske martial arts webnoveller, som gu fa il bang, magisk sekt, og rettferdighetens store krig. Derfor kan det ta tid for lesere som møter martial arts for første gang å forstå hvorfor denne verden fungerer som den gjør, og hvorfor folk aksepterer slike verdier som selvfølgelige. På den annen side, for lesere som allerede har lest flere martial arts verk, vil det å se prosessen der symbolene som ble brukt som ‘forutsetninger’ i eksisterende verk blir født, gi en sterk glede.
Likevel er grunnen til at ‘Gwangma Gwaegwi’ forblir i minnet til mange lesere i lang tid, til syvende og sist den menneskelige sjarmen karakterene har. Hovedpersonen, så vel som de som blir hans allierte gjennom dårlige forbindelser, og de som bare passerer forbi, har alle sine egne historier og ønsker. Noen samles rundt Gwangma for å overleve, noen for å tilgi seg selv, og noen bare fordi det ser morsomt ut. Prosessen der de ler, kjemper, forråder og forsoner seg med hverandre, skaper en overbevisende menneskelig skildring selv uten sjangerens dekorasjoner. Derfor er den virkelige moroa i denne historien ikke reisen mot å bli ‘den beste i verden’, men å se en som har vært gal, stå opp igjen blant folk.
For de som en gang har tenkt på en ‘drøm de ga opp som om de rømte’ i livet, vil denne romanen komme tungt. Enten det er studier, sport eller hverdagen, hvis man har et minne om å gi slipp et sted uten å ha gått hele veien, vil scenene der Jeong So-i møter fortiden føles som noe som angår dem. Vil han ta de samme valgene igjen, eller vil han gå en litt annen vei? Når man holder fast ved det spørsmålet mens man blar gjennom sidene, vil man oppdage seg selv som prøver å forsones med sin egen fortid.
For de som lett blir slitne av relasjoner og verden, kan denne verkets ‘gale humor’ gi en merkelig trøst. Å legge ned blikket som så alvorlig har sett på verden, og se på karakterene som på en eller annen måte lever med sine indre demoner, gir en større følelse av frigjøring enn man skulle tro. Man vil oppleve å bli rørt av en setning selv om den er morsom, og flere ganger føle øynene bli varme midt i blodige kamper. For lesere som ønsker å gå gjennom slike følelsesmessige svingninger, vil ‘Gwangma Gwaegwi’ utvilsomt bli en uforglemmelig leseopplevelse.
