Hangul er et unikt og vitenskapelig skriftsystem uten sidestykke i verdens skriftshistorie. Siden det ble skapt av Kong Sejong, har det blitt hyllet som et skriftsystem man kan lære på en morgen, men nyere forskning går utover denne historiske fortreffeligheten. Spesielt boken Analyzing the Korean Alphabet: The Science of Hangul av professor Hye K. Pae fra 2024, kaster nytt lys over Hangul fra perspektivet til moderne psykolingvistikk og grafolingvistikk, og avslører de fantastiske mekanismene i hvordan menneskehjernen behandler Hangul.
Hangul, ikke bare et enkelt alfabet, men et 'morfosylla-bisk' system
Å klassifisere Hangul som et enkelt 'alfabet' forklarer ikke fullt ut dets strukturelle egenskaper. Professor Pae definerer Hangul som et 'morfosylla-bisk alfabet'. Dette betyr at det har egenskaper av et fonemisk skriftsystem, men visuelt er det blokkert i syllabiske enheter, og det bevarer også morfemets form i sin ortografi.
Vanlige alfabeter som det latinske alfabetet har en vilkårlig forbindelse mellom bokstavens form og lyd. Men Hangul er verdens eneste featurale skriftsystem som visuelt representerer lydens egenskaper ved å legge til streker til konsonanter (ㄱ, ㄴ, ㅁ, etc.). Den mest fremtredende egenskapen er at det ikke er skrevet horisontalt som i det latinske alfabetet, men er arrangert i en firkantet blokk, kjent som 'blokk-skriving'. Dette gir Hangul en todimensjonal geometrisk struktur som dramatisk øker informasjonsdensiteten.
Visuell kompleksitet øker faktisk leseeffektiviteten
Hanguls blokk-skriving har høyere visuell kompleksitet enn det latinske alfabetet med færre streker. Men forskning viser at denne kompleksiteten ikke hindrer leseeffektiviteten, men faktisk fremmer den. Dette forklares med teorien om 'foveal belastning'. Hangul presenterer informasjon komprimert, noe som reduserer antall øyebevegelser og lar leseren få mer informasjon med en enkelt fiksering. Med andre ord, den høye informasjonsdensiteten per enhetsareal øker lesefarten.
Hjernevitenskapens syn på Hangul-lesing: En duett av analyse og intuisjon
Den kognitive mekanismen for å lese Hangul er preget av sameksistensen av konstituentbehandling og gestaltbehandling.
Konstituentbehandling: Nybegynnere eller når man leser ukjente ord, dekoder man konsonanter og vokaler individuelt innenfor blokken. Hanguls høye regelmessighet støtter denne bunn-opp behandlingen.
Gestaltbehandling: Erfarne lesere oppfatter ofte brukte stavelsesblokker som et helhetlig bilde. Dette gjør det mulig med en topp-ned behandling som gir umiddelbar tilgang til ordets betydning uten å analysere enkelttegnene.
Professor Pae foreslår en 'synergimodell' for å forklare dette. Lesere behandler visuell form, lyd og mening ikke sekvensielt eller parallelt, men integrert for å oppnå optimal leseeffektivitet.
Utover perfeksjon: Balansen i et 'nær-optimalt' system
Vitenskapelig analyse vurderer Hangul som et 'nær-optimalt' system. Dette er resultatet av en fin balanse mellom enkelhet i læring og effektivitet i bruk. Den morfemiske ortografien (f.eks. å ikke skrive '갑시' for '값이') øker skrivevanskeligheten noe, men maksimerer leseforståelsen ved å la leseren umiddelbart oppfatte betydningen visuelt.
I dagens digitale miljø har Hanguls status blitt ytterligere styrket. Inntastingsmetoder som Cheonjiin på mobile enheter beviser at Kong Sejongs kombinasjonsprinsipp perfekt samsvarer med det 21. århundrets digitale grensesnitt. Hangul er mer enn bare en kulturell arv for en nasjon; det er et av de mest intellektuelle og effektive informasjonsformidlingssystemene menneskeheten har skapt, og en universell intellektuell eiendel med høy verdi for hjernevitenskapelig forskning.
